Den norske pianisten Liv Glaser var den første som spilte inn alle Griegs 66
lyriske stykker, for plateselskapet RCA på 1960-tallet. I disse dager gir hun
ut CDen "Lyrisk vandring med Grieg" på Simax Classics. Her har hun valgt ut 18
lyriske stykker og spilt dem inn på Norges Musikkhøyskoles historiske Erard-flygel
fra 1853. Vi møtte henne til en samtale om historiske flygler, Grieg og musikalske
tempi.
Av Hild Borchgrevink
Hvorfor tror du ingen hadde spilt inn de lyriske stykkene komplett før du gjorde det?
- Det er vel flere årsaker til det. RCA ønsket å gjøre de 66 alment kjent, jeg tror at til og med nordmenn flest bare kjenner noen få. Grieg er jo, særlig når det gjelder de lyriske stykkene, blitt sett på som en litt håpløs nasjonalromantiker, smiler Glaser. –og før man har gått igjennom alle 66 ordentlig, tror jeg ikke man blir klar over at det er store skatter blant dem, som er svært ukjente.
Claude Debussy skal visstnok ha bemerket at han fikk assosiasjoner til ”rosa drops fylt med sne” når han hørte Griegs lyriske stykker. Liv Glaser opplever denne kritikken som feilslått.
- Selvfølgelig er det forskjeller i kvalitet, men Debussy kjente muligens få av de lyriske stykkene. Tenk på Klokkeklang. For meg er det nært i slekt med impresjonistenes klangverden, for eksempel med åpningsklangene i Debussys preludium Den sunkne katedral.
- Det var kanskje de lyriske stykkenes enorme popularitet som var tung å svelge, ler Glaser. - Mange av stykkene har en veldig sterk egen identitet, alle kan kjenne igjen de karakteristiske melodiene, man hører med en gang at det er Grieg. Mange tror at de folkemusikk-inspirerte stykkene er arrangementer, men for eksempel både Folkevise, Gangar og Halling er Griegs egne melodier. Edvard Grieg hadde en omfattende kunnskap om folkemusikk.
Men de er kanskje ikke skrevet for de store konsertsalene?
-Nei, de lyriske stykkene er nok skrevet med kammerkonserter og huskonserter i tankene. På den tiden de ble komponert inngikk det jo i en god borgerlig oppdragelse å kunne spille piano. Det minner meg forresten om det faktum at de lyriske stykkene er flotte å bruke til undervisning på alle nivåer! De inneholder en mengde forskjellige håndverksmessige utfordringer som elever må igjennom når de skal utvikle sitt spill.
Tror du Grieg har vært bevisst på dette?
Det er vanskelig å si helt sikkert. Men han underviste selv, og den første samlingen lyriske stykker ble utgitt samtidig med at han arbeidet for å etablere musikkakademiet i Christiania. Det fortelles at han presenterte op.12 på et møte for lærerne.
Hvorfor tror du ingen hadde spilt inn de lyriske stykkene komplett før du gjorde det?
- Det er vel flere årsaker til det. RCA ønsket å gjøre de 66 alment kjent, jeg tror at til og med nordmenn flest bare kjenner noen få. Grieg er jo, særlig når det gjelder de lyriske stykkene, blitt sett på som en litt håpløs nasjonalromantiker, smiler Glaser. –og før man har gått igjennom alle 66 ordentlig, tror jeg ikke man blir klar over at det er store skatter blant dem, som er svært ukjente.
Claude Debussy skal visstnok ha bemerket at han fikk assosiasjoner til ”rosa drops fylt med sne” når han hørte Griegs lyriske stykker. Liv Glaser opplever denne kritikken som feilslått.
- Selvfølgelig er det forskjeller i kvalitet, men Debussy kjente muligens få av de lyriske stykkene. Tenk på Klokkeklang. For meg er det nært i slekt med impresjonistenes klangverden, for eksempel med åpningsklangene i Debussys preludium Den sunkne katedral.
- Det var kanskje de lyriske stykkenes enorme popularitet som var tung å svelge, ler Glaser. - Mange av stykkene har en veldig sterk egen identitet, alle kan kjenne igjen de karakteristiske melodiene, man hører med en gang at det er Grieg. Mange tror at de folkemusikk-inspirerte stykkene er arrangementer, men for eksempel både Folkevise, Gangar og Halling er Griegs egne melodier. Edvard Grieg hadde en omfattende kunnskap om folkemusikk.
Men de er kanskje ikke skrevet for de store konsertsalene?
-Nei, de lyriske stykkene er nok skrevet med kammerkonserter og huskonserter i tankene. På den tiden de ble komponert inngikk det jo i en god borgerlig oppdragelse å kunne spille piano. Det minner meg forresten om det faktum at de lyriske stykkene er flotte å bruke til undervisning på alle nivåer! De inneholder en mengde forskjellige håndverksmessige utfordringer som elever må igjennom når de skal utvikle sitt spill.
Tror du Grieg har vært bevisst på dette?
Det er vanskelig å si helt sikkert. Men han underviste selv, og den første samlingen lyriske stykker ble utgitt samtidig med at han arbeidet for å etablere musikkakademiet i Christiania. Det fortelles at han presenterte op.12 på et møte for lærerne.
Glaser har spilt inn sine favoritter blant de lyriske stykkene på et Erard-flygel fra 1853. Hva er spesielt med dette instrumentet, sammenlignet med et moderne flygel?
- Moderne flygler har strenger som krysser hverandre, jernramme og store hammere, forteller Glaser. – Dette skaper en sterkere klang. Moderne flygler er laget for å prosjektere klangen i store konsertsaler. I dette Érard-flygelet er strengene spent rett, det har bare noen få jern-forsterkninger og hammerne er slanke. Dette gir en svakere, og klarere toner, men det viktigste er at klangen er mer variert i de forskjellige registre. Høye og dype toner har annerledes klangfarge, på samme måte som en stemme, en sopran eller en bass, har det.
Pianisten forteller at Erard-flygelet også har et spesielt sett dempere som lager en nesten vokal etterklang. Dette forsterker effekten av de forskjellige registrene og gjør at man kan arbeide på andre måter med pedalisering og fargelegging av klangen.
Historiske instrumenter
Liv Glaser har undervist ved Norges musikkhøgskole fra grunnleggelsen i 1973 og ble professor i 1994. 1990 satte hun seg på skolebenken igjen. Hun tok timer hos Paul Badura-Skoda i Wien, studerte Mozart-manuskripter og fordypet seg i hammerklaver hos Malcom Bilson ved Cornell University i USA. Det resulterte i innspilling av Mozarts komplette klaversonater for hammerklaver. I fjor kom en CD med verk av Clementi på et Clementi-klaver.
Liv Glaser har undervist ved Norges musikkhøgskole fra grunnleggelsen i 1973 og ble professor i 1994. 1990 satte hun seg på skolebenken igjen. Hun tok timer hos Paul Badura-Skoda i Wien, studerte Mozart-manuskripter og fordypet seg i hammerklaver hos Malcom Bilson ved Cornell University i USA. Det resulterte i innspilling av Mozarts komplette klaversonater for hammerklaver. I fjor kom en CD med verk av Clementi på et Clementi-klaver.
Hvordan ble du interessert i historiske instrumenter?
- Norges Musikkhøyskole anskaffet en kopi av et Walter-instrument fra 1790-årene, senere kjøpte skolen en original Alois Graff fra 1825, og på et Chopin-seminar i Geneve møtte jeg David Winston som restaurerte gamle instrumenter. Han (hadde) har blant annet restaurert Beethovens flygel, og så hadde han dette gamle Erard-instrumentet stående. Det trengte en grundig opprustning, men sammen med en kollega på Norges Musikkhøgskole fikk jeg organisert det slik at skolen kjøpte det som det var, og så ble det restaurert for våre sparepenger! Det betyr at vi nå har instrumenter som dekker det meste av klavermusikkens historie, og det er av uvurderlig betydning i undervisningen..
Men har du funnet noen steder i de lyriske stykkene som du mener kommer bedre til sin rett på dette instrumentet?
- Det er vanskelig å peke på helt eksakte steder, men den slanke klangen farver musikken på en annen måte enn et moderne klaver. Ofte flytter for eksempel Grieg motiver fra et høyt til et lavt register. Man kan spørre seg hvorfor han ikke bare fortsetter i det leiet han er i? En slik bevegelse kan være motivert ut i fra en spesiell klangfarge. Det er sannsynlig at komponister ble inspirert av instrumenter de hadde til rådighet og har vært bevisste på denne effekten, som de eldre klaverene er rikere på enn de moderne.
Forestillinger om tid
Grieg har sikkert også spilt på Erard-instrumenter eller tilsvarende på sine mange konsertturneer. Etterhvert fikk han et Steinway, men det var i hans tid noe ganske annet enn de som lages i dag. Glaser sier at hun kan merke at de lyriske stykkene er skrevet av en som var utøver selv og som kjente instrumentets muligheter fullt ut.
-Det finnes enkelte opptak hvor man kan høre hvordan Grieg spilte, og det er en ganske annerledes spillestil enn i dag!
Hvordan?
- Det er ofte en større frihet innenfor tempi. Mer rubato, det langsomme har flyt og noen ganger går det som går fort, veldig fort. Det siste forestiller jeg meg rett og slett at handler om at Grieg levde i et samfunn med et helt annet tidsbegrep. De hadde ikke det ekstreme jaget rundt seg som vi har i dag.
Men da skulle man jo tro at tempoene ville bli langsommere?
- Ja, kanskje. Men man kan også tenke seg at vår hektiske tid skaper sin motsetning: et sterkt behov for kontemplasjon – som de kanskje ikke hadde behov for på samme måte i Griegs tid. Kanskje det er derfor at så mye rolig musikk i dag spilles altfor langsomt, ler pianisten.
Det er et fascinerende å tenke på musikk på den måten, som et avtrykk av forestillinger om tid i en gitt periode?
Ja, ikke sant? Det finnes noen opptak med Bela Bartók - han gjorde tilfeldigvis flere opptak med mange års mellomrom der han spilte det samme verket. Det er utrolig hvor forskjellige disse innspillingene er, både i tempo og uttrykk, selv om de er spilt av samme mann. Plateinnspillinger må man derfor tenke som et dokument fra den tiden de ble spilt inn.
Hvordan har du valgt ut de 18 stykkene på platen?
- Det var ikke enkelt, men jeg har blant annet forsøkt å spre utvalget i tid. Grieg skrev lyriske stykker omtrent gjennom hele sitt liv, og han sa om dem at de representerte en del av hans livshistorie. Det er fascinerende å tenke på dem slik, som en slags dagbok som fulgte ham hele livet.
- Norges Musikkhøyskole anskaffet en kopi av et Walter-instrument fra 1790-årene, senere kjøpte skolen en original Alois Graff fra 1825, og på et Chopin-seminar i Geneve møtte jeg David Winston som restaurerte gamle instrumenter. Han (hadde) har blant annet restaurert Beethovens flygel, og så hadde han dette gamle Erard-instrumentet stående. Det trengte en grundig opprustning, men sammen med en kollega på Norges Musikkhøgskole fikk jeg organisert det slik at skolen kjøpte det som det var, og så ble det restaurert for våre sparepenger! Det betyr at vi nå har instrumenter som dekker det meste av klavermusikkens historie, og det er av uvurderlig betydning i undervisningen..
Men har du funnet noen steder i de lyriske stykkene som du mener kommer bedre til sin rett på dette instrumentet?
- Det er vanskelig å peke på helt eksakte steder, men den slanke klangen farver musikken på en annen måte enn et moderne klaver. Ofte flytter for eksempel Grieg motiver fra et høyt til et lavt register. Man kan spørre seg hvorfor han ikke bare fortsetter i det leiet han er i? En slik bevegelse kan være motivert ut i fra en spesiell klangfarge. Det er sannsynlig at komponister ble inspirert av instrumenter de hadde til rådighet og har vært bevisste på denne effekten, som de eldre klaverene er rikere på enn de moderne.
Forestillinger om tid
Grieg har sikkert også spilt på Erard-instrumenter eller tilsvarende på sine mange konsertturneer. Etterhvert fikk han et Steinway, men det var i hans tid noe ganske annet enn de som lages i dag. Glaser sier at hun kan merke at de lyriske stykkene er skrevet av en som var utøver selv og som kjente instrumentets muligheter fullt ut.
-Det finnes enkelte opptak hvor man kan høre hvordan Grieg spilte, og det er en ganske annerledes spillestil enn i dag!
Hvordan?
- Det er ofte en større frihet innenfor tempi. Mer rubato, det langsomme har flyt og noen ganger går det som går fort, veldig fort. Det siste forestiller jeg meg rett og slett at handler om at Grieg levde i et samfunn med et helt annet tidsbegrep. De hadde ikke det ekstreme jaget rundt seg som vi har i dag.
Men da skulle man jo tro at tempoene ville bli langsommere?
- Ja, kanskje. Men man kan også tenke seg at vår hektiske tid skaper sin motsetning: et sterkt behov for kontemplasjon – som de kanskje ikke hadde behov for på samme måte i Griegs tid. Kanskje det er derfor at så mye rolig musikk i dag spilles altfor langsomt, ler pianisten.
Det er et fascinerende å tenke på musikk på den måten, som et avtrykk av forestillinger om tid i en gitt periode?
Ja, ikke sant? Det finnes noen opptak med Bela Bartók - han gjorde tilfeldigvis flere opptak med mange års mellomrom der han spilte det samme verket. Det er utrolig hvor forskjellige disse innspillingene er, både i tempo og uttrykk, selv om de er spilt av samme mann. Plateinnspillinger må man derfor tenke som et dokument fra den tiden de ble spilt inn.
Hvordan har du valgt ut de 18 stykkene på platen?
- Det var ikke enkelt, men jeg har blant annet forsøkt å spre utvalget i tid. Grieg skrev lyriske stykker omtrent gjennom hele sitt liv, og han sa om dem at de representerte en del av hans livshistorie. Det er fascinerende å tenke på dem slik, som en slags dagbok som fulgte ham hele livet.
Liv Glaser, her med et hammerklaver
Foto:nmh.no
Beethovens Erard-flygel
foto: www.raptusassociation.org
